I hjertet av den vakre byen Oslo, ved Bjørvikas skinnende vannkant, ligger et tempel viet til kunstens mesterlige formgivning – Munch-museet. Her, blant de stille korridorene, hvisker veggene historier fra en tid som var, båret fram av Edvard Munchs kraftfulle pensel.
Møtet med “Skrik”
Når man først trer inn i dette storslåtte museet, blir ens blikk raskt fanget av det beryktede “Skrik”. Med dets forvridde ansikt og den rødflammede himmelen, uttrykker dette ikoniske bildet en nesten uutholdelig eksistensiell angst. Det står som en påminnelse om menneskets evige kamp med sin egen sjels dypeste avgrunner, og den tumultøse tidsalder Munch levde i. “Skrik” bærer preg av å være over 130 år gammelt. Malingen har begynt å sprekke opp og under UV lys kan man også se skader på pappen Munch malte på for 130 år siden. Dette bidrar til å gi en historisk atmosfære over kunstverket.
Kjærlighet, Lyst og Tap
Gjennom museets ganger kan man betrakte Munchs utforskning av lidenskap og begjær, men også sårbarheten og smerten det fører med seg. Verk som “Madonna”, “Pikene på broen”, og “Vampyr” illustrerer kunstnerens fascinasjon av det feminine, av kjærlighetens eufori og det knusende tapet. Disse kunstverkene gir oss et innblikk i Munchs personlige kvaler og relasjoner. Og hvordan han anvendte lerretet som et middel for både selvutforskning og terapi.
Dødens Skygge
Ingen reise gjennom Munchs kunst ville være komplett uten å anerkjenne hans besettelse av døden. Tapet av hans mor og søster i ung alder etterlot dype arr i hans sjel, noe som kommer tydelig frem i verk som “Døden i sykeværelset” og “Det syke barn”. Her utforsker Munch dødens uunngåelighet, og hvordan sorgen former og forandrer de som blir igjen.
Natur og Selvportrett: Munchs Refleksjoner
Selv i sin fascinasjon av de mørkere sidene av livet, finner man også i Munchs arbeid en dyp kjærlighet til naturen – som i “Stjernenatt” og “Soloppgang”. I tillegg gir hans tallrike selvportretter, fra ung mann til en aldrende kunstner, en ærlig og ofte ubarmhjertig titt inn i Munchs egen utvikling og selvforståelse.
Å vandre gjennom Munch-museets haller er å ta en reise gjennom et menneskes liv. Fra de lyseste øyeblikkene av glede til de dypeste daler av fortvilelse. Det er en reise gjennom et helt århundre, med alle dets omveltninger og skjønnhet, sett gjennom øynene til en av Norges mest elskede og anerkjente kunstnere. Gjennom denne reisen blir man minnet på kunstens evne til å fange essensen av menneskelig erfaring. Og hvordan den kan tjene som et speil for vår egen sjels inderste lengsler og frykt.
