De fleste av oss kjenner godt til prinsippet med å gni frem bilder på et papir, for eksempel ved å legge et ark over en mynt og skravere frem et detaljert bilde av den med den blyant. Historisk sett er dette den eldste av alle trykketeknikker. De tidligste eksemplene vi kjenner er buddhistiske tekster gnidd frem fra treplater i Japan på 700-tallet. I Vesten har teknikken særlig blitt anvendt ved dokumentasjon av relieffer og innskrifter, bl.a. i kirker og på gravmonumenter.
På 1900-tallet ble denne metoden utviklet til et selvstendig kunstnerisk uttrykksmiddel. Særlig viktig var den surrealistiske kunstneren Max Ernst; på begynnelsen av 20-tallet begynte han å bruke teksturer som han gned frem til å skape eventyrlige bilder, en kunstform som han ga betegnelsen frottage (av fransk frotter - å gni).
Hode ved hode, 1905: Frottasje fra treplaten, Munchmuseet MM G 612-12. Tresnitt, Munchmuseet MM G 612-9. Treplate, Munchmuseet MM P 372
Edvard Munch laget ikke frottager i Ernsts betydning av ordet. Men Munchmuseet har en liten samling frottasjer (den fornorskede skrivemåten brukes om teknikken generelt) som nå for første gang stilles ut som en egen gruppe. Utstillingens første del dokumenterer Munchs varierte bruk av teknikken: frottasjer fra tresnittplater, frottasjer kombinert med overføringslitografi, og sist, men ikke minst, tegninger der frottasjeteksturer utgjør en viktig del av uttrykket.
Utstillingens andre del er et åpent verksted og galleri, der besøkende - store som små - får anledning til å lage og stile ut sine egne frottasjer. En videoskjerm viser klipp fra Peter Schamonis dokumentarfilm om Max Ernst, der han demonstrerer frottasjeteknikken.
Ukens frottasjeHver uke kårer vi det beste bildet til ukens frottasje. Bildet blir fremhevet i en gullramme i utstillingen og vinneren får velge en premie fra museumsbutikken. Alle vinnerne fra hver uke blir med i finalen, der vi ved slutten av utstillingsperioden kårer tre vinnere. Les mer om frottasjekonkurransen her.
Vi gratulerer ukens vinner: Lairana, Brazil |
