Arbeidet med malerier på rull foregår i museets foredragssal.

Av prosjektleder og malerikonservator Eva Storevik Tveit

Prosjektstart: mars 2006

Innledning

Konserveringsprosjektet "malerier på rull" omfatter 32 skisser som Munch malte i forbindelse med utsmykningen av aulaen ved Universitetet i Oslo, og 15 øvrige skisser som er lagret opprullet i magasinet på museet. Åtte av disse 15 skissene malte Munch til Menneskeberget i perioden 1909-1930. Tre skisser malte han til rådhusdekorasjonen i Oslo og fire skisser har andre motiv. Skissene er arbeidsutkast som trolig ikke var ment for oppspenning på blindramme. Utkastene måler fra 142 x 130 cm. til 450 x 1100 cm.

Skisse av Historien (M960) i Munchs friluftsatelier på Skrubben i Kragerø. 1910 (Foto: A.F. Johansen).

Munchs valg av materialer, hans arbeidsprosess og hvordan han håndterte, transporterte og lagret skissene har fått betydning for skissenes generelle tilstand. Munch malte flere av skissene i sine utendørsatelierer. Hovedforklaringen på det er trolig arbeidenes store formater (Pettersen 2007). Fotografier viser for eksempel at Historien (M960) har hengt i Munchs utendørsatelier i Kragerø.

Det finnes få dokumenterte beskrivelser av hvordan samtlige skisser ble oppbevart etter Munchs død og frem til 1971, men flere av skissene har vært opprullet i over 50 år. Oppbevaringen av skissene på ruller har antakeligvis også vært med på å forverre skissenes tilstand ytterligere.

Skissene som de var lagret på hyller i Munch-museets magasin. Skissene var pakket inn i uegnede materialer, som syreholdig gråpapir og tape.

Fra 1971 har opptil 6 lerreter vært lagt utenpå hverandre på samme rull. Skissene var rullet med fargelagene inn. Med unntak av 3 ruller var 7 ruller plassert direkte på hyller i museets magasin. De 3 rullene inneholdt 3 skisser som ble dublert i 1977 og lå, i motsetning til alle de andre skissene, på hver sin rull som var hevet fra gulvet.

Målsettingen med prosjektet

På grunn av plassmangel må flere skisser etter behandling rulles opp på nytt. Målsettingen med prosjektet er først og fremst å bedre lagringsforholdene for skissene. Intensjonen er å benytte konserveringsforsvarlige pakkematerialer, å endre tidligere opprullingsmåte, samt lage et opphengssystem som gjør at de nye rullene kan henge "fritt" på stenger i magasinet. Denne gang blir skissene rullet opp med fargelaget vendt utover.

Behandlingsstrategi og behandlingsetikk

Vi behandler 2-3 skisser parallelt, avhengig av skissenes format og tilgjengelige ressurser. Skissenes plassering på rullen bestemmer hvilken skisse som først blir rullet ut. Den viktigste delen av konserveringen av skissene består i å stabilisere lerretene og å konsolidere fargelagene. Graden av behandling vurderes i forhold til at skissen må tåle den håndteringen som er nødvendig for å kunne rulle skissene opp, og hva materialene tåler uten at det oppstår overflateforandringer. Behandlingsmetoder vurderes fortløpende etter hvert som det tilegnes kunnskap om hvordan lerret og fargelag oppfører seg opprullet.

Undersøkelsesmetoder

Skissenes materialer og tilstanden på disse er ikke tidligere undersøkt. Dokumentasjonen av skissene utgjør derfor en viktig del av prosjektet. Det blir brukt visuelle metoder med og uten mikroskop i vanlig lys, sidelys og med UV-lampe. I tillegg blir det tatt fibertester av alle lerretene for å bestemme om lerretet består av lin eller bomull. Graden av nedbrytning av lerretene blir blant annet målt ved å analysere lerretets surhetsgrad. Bindemiddelet og pigmentet i fargelagene på skissene blir identifisert ved å utføre ulike analyser av malingprøver fra skissene.

M 960 Detalj. Under behandling. Sprøtt og krakelert fargelag med prøyserblått pigment.

Materialer og tilstand

Skissene er malt på linlerreter og bomullslerreter. De fleste lerretene består av flere lerretsstykker. Av de undersøkte bomullsskissene er, med få unntak, disse uten lim- og grunderingslag, mens linlerretene både er limdrenket og påført grundering. Fargelagene på bomullsskissene er matte, mens lagene på lin er matte til halvblanke. Foreløpige analyser av bindemiddelet (FTIR og GK-MS) i malingprøver på fargelag i bomullsskissene viser at Munch har brukt forskjellige bindemidler både fra skisse til skisse og i en og samme skisse. Det er flere observasjoner og analyser som antyder at det er lite bindemiddel i fargelagene på bomullsskissene og i fargelagene på et par av linlerretene.

Lerretene har mange rifter, hull, bretter og deformasjoner. Det er vannskolder, vann- smuss og rustrenner. Det er sprø, porøs og pulverisert maling med svak binding innad i strukturen og med svakt feste til lerretet: krakeleringer, oppskallinger, løs maling og avskallinger. Svært mange fargelag er mekanisk festet til lerretstrådene.

Behandling

Det er en stor utfordring å behandle slike store uoppspente arbeider, og det har blant annet vært nødvendig å lage broer som gjør det mulig å nå alle områder av skissene. Per dags dato (mars 2009) er 15 skisser rullet ut, undersøkt og dokumentert. Sålangt er 14 skisser ferdig behandlet (fra mars 2006 til desember 2008). En stor del av behandlingen av skissene består i å planere bretter og deformasjoner, konsolidere løs maling, reparere rifter og å tilføre støtteforsterkninger av svake lerretsområder.

Konsolidering av løs maling med aerosolgeneratorer fra bro.

Fra mars 2006 til 2010 har 16 konservatorer deltatt på prosjektet i kortere eller lengre perioder: Anna Bernkopf, Ida Antonia Tank Bronken, Jin Ferrer, Lina Flogstad, Inger Grimstad, Carina Otilie Igelstad, Kristin Kausland, Hanne Moltubakk Kempton, Nina Ryder Kjølsen, Karen Mengshoel, Mie Mustad, Gunn Pöllnitz, Erika Gohde Sandbakken, Eva Storevik Tveit, Anne Apalnes Ørnhøi og Terje Syvertsen.